Kort oppsummert: Nanobobler er mikroskopiske gasslommer, rundt 2500 ganger mindre enn et saltkorn. De stiger ikke til overflaten og sprekker, men kan holde seg svevende i vannet i flere måneder. Nanobobler øker mengden innløst oksygen, støtter gunstig biologisk aktivitet og bidrar til at forurensninger klumper seg sammen og kan fjernes.
Tenk deg en boble så liten at du ikke kan se den i et vanlig mikroskop – men som likevel endrer måten vi renser vann, dyrker mat og restaurerer økosystemer på.
Slik innleder Travis Loop fra Waterloop den nyeste episoden av How Water Works, en serie som ser nærmere på vanninnovasjon i USA. Denne gangen besøkte de Moleaers hovedkontor i Los Angeles for å se på nanobobleteknologi: hva det er, hvordan det virker, og hvorfor teknologien får stadig større gjennomslag i noen av verdens mest vannintensive bransjer.
Resultatet er en av de tydeligste forklaringene på nanobobler som finnes – fortalt gjennom vitenskapen, laboratoriet og praktiske anvendelser som allerede er i drift.
Se episoden (engelsk):
Nanobobler er mikroskopiske gasslommer, rundt 2500 ganger mindre enn et saltkorn og usynlige for øyet. I motsetning til vanlige bobler stiger de ikke til overflaten og sprekker. Fordi de er så små, har de nesten ingen oppdrift, og den negative overflateladningen hindrer dem i å slå seg sammen. Resultatet er at de kan holde seg svevende i vannet i flere måneder.
Det er nettopp denne stabiliteten som gjør dem så nyttige. Nanobobler øker mengden innløst oksygen i vannet, støtter gunstig biologisk aktivitet og tiltrekker seg partikler av forurensning. Sohail, Moleaers VP for forskning og utvikling, beskriver dette i episoden som «flokkulering»: Forurensningene klumper seg sammen og kan skummes av overflaten eller sedimentere på bunnen, slik at vannet blir renere.
Nanobobler fremmer også veksten av gunstige bakterier framfor bakterier som gir lukt og dårlig vannkvalitet, og de gjør de gunstige bakteriene mer aktive. Samlet gir dette sunnere vann med mindre behov for inngrep.
Zening, forsker i Moleaers FoU-avdeling, tar Travis med inn i laboratoriet, der enkle forsøk gjør det usynlige synlig.
I ett forsøk ser to glass vann helt like ut – helt til en laserstråle sendes gjennom dem. Strålen gjennom vannet med nanobobler er langt kraftigere og mer intens, fordi lyset spres av milliarder av nanobobler i vannet (forskere kaller dette Tyndall-effekten).
I et annet forsøk holder vannet med nanobobler på gass og skum på en måte ubehandlet vann ikke klarer. Det viser den høye evnen til å holde på gass som gjør nanobobler så effektive i praksis.
For å telle og måle nanoboblene bruker Moleaer et instrument for Nanoparticle Tracking Analysis (NTA), som er bredt anerkjent innen nanobobleforskning. Det kan tallfeste hundrevis av millioner, eller til og med milliarder, nanobobler i ett enkelt glass vann.
I dag er Moleaers systemer i drift på tusenvis av installasjoner over hele verden, og episoden trekker fram flere av de viktigste bruksområdene:
| Bruksområde | Resultater nevnt i episoden |
|---|---|
| Avløpsrensing | Over 60 % mindre ammoniakk og 40 % lavere BOF i utløpsvannet (California); 40 % mindre lufting og over 10 % lavere totalt energiforbruk (stor operatør) |
| Landbruk og veksthus | Over 1000 veksthus; i noen tilfeller over 90 % reduksjon av pythium |
| Akvakultur | Rundt 300 nanoboblegeneratorer i Norden; over 5 millioner dollar spart og over 20 000 tonn lavere klimagassutslipp |
| Innsjøer | Lake Elsinore har vært åpen hver sommer siden behandlingen startet |
Warren Russell forklarer hvordan teknologien kan brukes på tvers av så ulike områder, mens Nick Dyner ser på hvor den er på vei.
På spørsmål om hvor langt vi har kommet i nanoboblenes historie, svarer Nick med en baseball-analogi: «Vi er helt i starten – første out i første omgang av en kamp på ni omganger.»
Mulighetene framover er store. Nanobobleteknologi viser at det er mulig å redusere bruken av kjemikalier, energi og vann og samtidig oppnå – og ofte forbedre – resultatene vannintensive bransjer trenger. Det er lønnsomt for kundene og bra for kloden.
Som Travis sier helt til slutt i episoden: «Noe du ikke engang kan se, endrer grunnleggende hvordan vann oppfører seg.»
Nanobobler er mikroskopiske gasslommer, rundt 2500 ganger mindre enn et saltkorn og usynlige for øyet.
Fordi de er så små, har de nesten ingen oppdrift, og den negative overflateladningen hindrer dem i å slå seg sammen. De kan derfor holde seg svevende i vannet i flere måneder.
Moleaer bruker Nanoparticle Tracking Analysis (NTA), som kan tallfeste hundrevis av millioner, eller til og med milliarder, nanobobler i ett glass vann.
Moleaer har rundt 300 nanoboblegeneratorer i drift i Norge og resten av Norden.
Se hele episoden (engelsk): https://www.youtube.com/watch?v=u1d466A2awo
Les også: Nanobobler i akvakultur: Resultater fra dansk oppdrettsanlegg